Grunnlaget
Ett godt treningsgrunnlag starter i ungdommen. Skigåing, fjellturer, bærplukking, fisketurer og ikke minst sykling til skole, venner, og for å komme seg fra A til B, utvikler kroppen til en tennåring.
Min oppvekst i Nord Trøndelag var som beskrevet over, og mye av dette grunnlaget ble med under siste del av tennårene mens jeg gikk som kokke lærling på ett hotell i Oslo.
Løping, styrketrening og litt sykling i Maridalen var trening for å ha det gøy. Jeg må ha vært i grei sykkelform siden Nittedal sykkelklubb spurte om jeg ikke ville bli med medlem……
Jeg måtte pent takke nei siden jeg skulle inn til førstegangstjeneste. 18 måneder som kokk på U-båt stimulerte ikke treningsiver, og uten jevnlig trening så skjedde det som ofte skjer. Vekten øker og jo-jo trening førte til skader.
Ryggprolaps (arbeidsskade) og avreven muskeldel i ett skulderblad (treningsskade dagen før prolaps) førte til mitt første møte med klorvann. Svømming ble en fantastisk restitusjon, og 4 måneder etter skaden kom jeg inn på grunnleggende befalsutdanning.
Sandefjord bød på mye løping og marstrening som oppøving til Nijmegen, ett 4 dagers 170 Km «asfalt helvete». Nederland bød på over 30 grader i skyggen de 4 dagene, og minnene er av alle de feltflaskene med vann som måtte drikkes.
Året er 1995 og jeg introduseres nå for en militæridrett som jeg trener for frem til 2002 da jeg «legger opp». I disse 7-8 årene så trener jeg mye i lange perioder. Siden jeg aldri har drevet spesifikk idrett, så blir hverken treningen eller jeg god nok til å prestere jevnt i toppen.
Jeg fikk alikevell mange fantastiske turer og mye treningsglede disse årene. En VM gullmedalje for mix lag på slutten av «karrieren» smakte godt. Som 30 åring og med stadig småskader i ankler så var jeg hverken god nok, eller motivert godt nok til å starte med en ny idrett.
De neste 4 årene ble det sporadisk trening på øvelser jeg likte…mye styrketrening. Så gikk jeg helt i metning. Frem til 2012 lå treningen helt brakk. Vekten føk i været og var nesten 100 kilo.