Tirsdag 12 mai deltok jeg i min første trenings duatlon i Hetlevik. Jeg ble stående 30 min med våte klær mens jeg ventet på alle deltagere. Det var ikke lurt. En gryende forkjølelse ble ikke tatt alvorlig så hadde to harde økter de kommende dagene før forkjølelsen slo ut i full blomst.
CTL (akumulert trenings stress) falt fra 112 til 88 på en uke. Litt stresset over at fitnessen dalte så mye så igret jeg etter å komme igang å stoppe det som var fritt fall på CTL grafen.
Men er det så farlig med en uke der kroppens muskler får tatt seg helt inn da? Jeg hoster og harker mye i bassenget den første økten på fredag, og kroppen mangler 30-40 watt i forhold til normalt under bakkeintervall på søndag.
I går var planen derfor å ta en rolig 2 timerstur. ASTRIK (klubben min) skulle ha en tur på ca 2 timer, så kastet meg med der. Allerede i første bakken måtte jeg slippe, og de neste 30 km lå jeg i synsavstand uten å klare å hente de inn før 5 min pausen på Herdla. Det samme skjedde på returen.
Denne økten ble faktisk den beste økten jeg har hatt til nå. 2 timer med 255 watt og sone 4 puls siste timen (høy sone 3/sweetspot sone første timen) 205 TSS på 70 km er rimelig bra.
I dag er beina litt tomme men langt fra utslitt. Sykdom gir derfor rom for full restitusjon slik at det er mulig å ta seg helt ut flere dager på rad. Trenings stress balansen er veldig positiv etter en ukes fri, men det vil alikevell være fornuftig å ikke gå for langt over normalbelastning for de harde ukene etter sykdom.